Skrive en god nynorsk tekst: eksempler og sjekkliste

Start med budskapet

Før du tenker på grammatikk, bør du vite hva teksten skal gjøre. Skal leseren melde seg på et møte, forstå en endring eller finne svaret på et spørsmål? Skriv gjerne formålet i én setning for deg selv.

Sett deretter den viktigste informasjonen tidlig. En leser som skal sende et skjema, trenger ofte å vite hvor skjemaet ligger, hva som må følge med og hva fristen er. En lang innledning om bakgrunnen kan vente.

Del teksten i avsnitt med tydelige hovedpoenger. Overskrifter som «Slik melder du deg på» hjelper leseren mer enn en overskrift som bare heter «Informasjon».

Et kort eksempel på en nynorsk tekst

Her er et selvlaget eksempel på en enkel invitasjon:

Vil du vere med på informasjonsmøtet?

Vi inviterer til møte om den nye skulebygningen torsdag klokka 18. Møtet er i kantina. Der får du sjå planane og stille spørsmål til prosjektleiaren.

Meld deg på gjennom skjemaet, så veit vi kor mange som kjem.

Teksten sier tidlig hva invitasjonen gjelder. Den forklarer hvor møtet er og hva deltakeren kan få ut av det. I en virkelig invitasjon må du også ta med de detaljene situasjonen krever, for eksempel en entydig møtedato, kontaktinformasjon og en fungerende lenke til skjemaet.

Velg et infinitivsystem

I nynorsk kan du bruke a-infinitiv, e-infinitiv eller kløyvd infinitiv. Med e-infinitiv skriver du for eksempel «å skrive» og «å lese». Med a-infinitiv skriver du «å skriva» og «å lesa». Kløyvd infinitiv følger et system der ulike verb har ulike endinger.

Dette er ikke det samme som at du kan velge vilkårlig fra setning til setning. Se Språkrådet sin forklaring av systemene. hvis du er usikker.

Valg av infinitiv må heller ikke blandes sammen med verbbøying. Du kan ha e-infinitiv i «å kaste», men fortsatt bøye verbet «kastar – kasta – har kasta». Nynorsksenteret går gjennom verbgruppene. med flere eksempler.

Bruk ordboken til de konkrete spørsmålene

Når du er usikker på et ord, slå det opp i. Nynorskordboka.. Se også på bøying og eksempler, ikke bare på oppslagsformen. Et ord som finnes, passer ikke nødvendigvis i hver sammenheng.

Skriv ned ord og former du ofte må sjekke. En liten ordliste fra ditt eget fagområde er mer nyttig i arbeidsdagen enn en lang liste med tilfeldige «vanskelige nynorskord».

Når flere skriver for samme virksomhet, kan dere samle felles valg i en. språkprofil og språkmal. Da slipper hver medarbeider å ta de samme avgjørelsene på nytt.

Sjekkliste før du publiserer

• Innhold: Kommer hovedbudskapet tidlig, og har leseren opplysningene som trengs?
• Struktur: Har hvert avsnitt et hovedpoeng, og hjelper overskriftene leseren videre?
• Verb: Har du kontrollert infinitivsystemet og bøyning av verb du er usikker på?
• Ordvalg: Har du forklart nødvendige faguttrykk og brukt begrepene konsekvent?
• Gjennomgang: Er navn, tall, lenker og eventuell oversettelse kontrollert?
• Flyt: Fungerer teksten når du leser den høyt, uten å støtte deg på et bokmålsutkast?

Hva om utkastet er på bokmål?

Bruk gjerne et oversettingsverktøy som del av prosessen. Les så gjennom nynorskversjonen og kontroller at både innhold og språk er på plass. Guiden fra bokmål til nynorsk viser en arbeidsmetode for dette.

Du kan også dele gjennomgangen i to: Først vurderer du om teksten er lett å forstå. Deretter tar du en rolig korrekturrunde. Se. forskjellen på språkvask, korrektur og klarspråk. for mer om de ulike oppgavene.