Norske språkmodeller og nynorsk: hva bør du sjekke?

Hva er en norsk språkmodell?

En språkmodell er et system som lærer mønstre fra språkdatasett. Generative språkmodeller kan bruke slike mønstre til å lage tekst. Når en modell omtales som norsk, bør du undersøke hva det betyr: Hvilket språk er med i treningsgrunnlaget, hvilke oppgaver er modellen tilpasset, og hvordan er den evaluert?

Norske utviklingsmiljøer jobber med egne modeller. Nasjonalbiblioteket beskriver Borealis som en serie åpne språkmodeller, med modeller for bokmål og nynorsk. Slike initiativ er relevante for norsk språkteknologi, men de erstatter ikke behovet for å teste den konkrete løsningen på egne oppgaver.

Denne guiden rangerer ikke modeller. Den gir deg en arbeidsmetode for å vurdere tekstkvalitet, selv når modellnavn og versjoner endrer seg.

Språkmodell og språkmal er ulike ting

Det er lett å blande begrepene når både KI og språkprofiler er tema.

• En språkmodell kan lage eller bearbeide tekst ut fra oppgaven den får.
• En språkprofil gir føringer for hvordan virksomheten ønsker å kommunisere.
• En språkmal kan samle konkrete ord- og bøyningsformer som skal følges.
• En faglig gjennomgang vurderer om innholdet er rett og klart for publisering.

En tekst kan være lettlest og likevel bryte med husnorma. Den kan også følge valgte ordformer og samtidig inneholde feilopplysninger. Derfor bør du vurdere disse sidene ved kvalitet hver for seg. Les mer om språkprofil og språkmal.

Lag et lite testsett fra arbeidsdagen

Samle for eksempel ti tekster som ligner dem dere faktisk jobber med: et kundesvar, en nettsak, et møtereferat og et faglig avsnitt. Ta også med noen vanskelige tilfeller med tall, forbehold eller faguttrykk. Bruk materiale som dere har anledning til å behandle i den valgte løsningen.

Beskriv oppgaven likt hver gang. Hvis målet er oversetting, skal dere sammenligne samme originaltekst. Hvis målet er å skrive et nytt utkast, bør modellene få samme faktagrunnlag og krav til mottaker og formål.

Noter modell og versjon sammen med resultatet i den interne testloggen. Da kan dere forstå hvorfor en senere test eventuelt gir et annet resultat.

Vurder fire sider ved nynorskteksten

1. Innhold: Er navn, tall, vilkår og poeng tatt vare på? Har teksten lagt til opplysninger som ikke stod i grunnlaget?
2. Rett språk: Er formene og bøyningen korrekte på nynorsk? Er det språkblanding som må rettes?
3. Husnorm: Følger teksten avtalte formvalg og fagtermer? Bruk de samme kriteriene på alle resultater.
4. Leser og bruk: Er strukturen nyttig, tonen passende og neste steg tydelig?

Legg gjerne til et femte mål: hvor lang tid en kompetent medarbeider bruker på å gjøre teksten publiseringsklar. Det kan gi et mer nyttig bilde av arbeidsflyten enn hvor raskt det første utkastet kommer.

Et enkelt eksempel på språklig konsekvens

Si at husnorma velger formene «skule», «byggje» og «biletet». Et utkast kan bruke andre tillatte nynorskformer. Det er da viktig å skille et avvik fra husnorma fra en faktisk rettskrivingsfeil.

Skriv opp de konkrete valgene dere tester før dere leser resultatene. Sjekk også at en eventuell retting ikke endrer meningen i setningen. En oppsummering som bare teller ordformer, sier ikke nok om den samlede kvaliteten.

Hvor kan Nyno passe inn?

Nynodata sine løsninger er rettet mot oppgaver som oversetting og språklige formvalg. De kan vurderes som deler av en større tekstprosess, sammen med skriving, faglig gjennomgang og publisering.

Med Nyno MCP arbeider vi med å gi KI-assistenter tilgang til Nyno gjennom en integrering. Vurder en slik kobling ut fra de samme konkrete oppgavene og kvalitetskravene som resten av tekstprosessen.

Start med oppgaven dere ønsker å løse. Test så hvilken kombinasjon av verktøy og menneskelig gjennomgang som gir et resultat dere kan stå inne for. Guiden om oversetting fra bokmål til nynorsk gir et konkret utgangspunkt for oversettingsoppgaver.